Ofte har eg tenkt på at barn har så veldig liten vei mellom d å vær sur og lei til å le hjertelig av etellerant.. Som f.eks i dag på venterommet va d en nydelig liten unge som va veldi utafor og hylskreik, også like etterpå va d stille og ho satt og smilte t storesøstra som fant på noe me ho. D e rart d der..
men egentlig så ekje d sånn at d veldige humørskifte finnes bare hos barn.. Vi (ja, eg sir vi!) voksne har og ofte veldig kort vei mellom bunnløs sorg og smerte og latter og glede. I et øyblikk kan man tenke at ”hjelp, d e eksamen på mandag, og eg har ikkje lest (nok)”, for så i neste øyeblikk se d i et større perspektiv og tenke at ”jaja, d går som d går - dekje verdens undergang” og glede seg over alt d fantastiske en faktisk har lært...
I dag då eg satt på bussen på vei heim igjen, kom d ei fortvila dama inn på bussen på Rosenhoff og va heilt ute av seg for ho hadde mista/glemt vesko si på bussen då ho gikk av 10 min før. Ho va superstressa, grein og prøvde å få forklart t bussjåføren at han måtte ringa alle 31-busser for å få di t å sjekka om vesko hennas va etellerant sted. Fra der eg satt såg eg bare denna damo då som sikkert ti min før hadde vært lykkelig hjemme fra danmark me en vennegjeng, og no va ho så redd og lei seg at ho knapt klarte å stå på beina – heile livet hennas va i den vesko. Ca 3 min etterpå kom d melding på radioen at bussjåføren på den bussen ho egentlig hadde vært på hadde funne vesko, og sku passa på den t bussene møttest litt lenger oppi lia... Plutselig endra heile ho seg fra å vær heilt ute, til å smila/le/grina endå meir – men no av glede.. D va ganske fantastisk å se egentlig!
Detta fikk meg t å tenka litt... Selvfølgelig e d lett å bli deppa og lei av ting og tang i hverdagen. D ekje rart å bli nedfor hvis man føle på at man ikkje leve opp t andres, eller endå verre: sine egne, krav. D ekje feil å ha et bredt følelsesliv – Gud har jo skapt oss med d. Han har skapt oss t å kunne føle smerte, sorg, savn osv. Han har skapt oss på underfullt vis...
sal 139, 14: “Jeg takker deg fordi jeg er skapt
på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.”
Men vi e og skapt t å føle glede, og d e d som ligge foran oss... hvis vi ser d i et større perspektiv.
åp. 21, 4: ”Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.”
hebr. 12, 2: “med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.”
Gud e me oss, og i oss, gjennom alt. Han e me alle dager, og ønske å gi oss sin fred. Han vil ikkje slippe deg, og ikkje forlate deg. Han vil sjøl gå foran deg! Han vil aldri svikte, så du trenge ikkje vær redd eller bli motløs!
139, 5-6: ”Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.”
Jes 53, 5: ”Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.”
Han vil gi deg ny kraft og hvile, og om du e i bunnløs fortvilelse eller på toppen av mt. Glede, så e han der til evig tid – bak deg, foran deg, you name it!
Sal. 23: “Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann (Jesus sir han komme med vann til evig liv!) der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.”
Joh. 4, 13-14: ”Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»”
- Takk, kjære Gud, for at du alltid e me! Både i dødsskyggens dal og i all min glede glede... Takk for at eg kan leve med en høyere hensikt, og at du e der og hjelpe meg t å se ting i et større perspektiv.
sal 35, 9 ”Men jeg skal juble i Herren
og glede meg over hans frelse.”
Amen!
